Det er mulig å arve gjeld fra forbrukslån, men mye skal ligge til rette før det skjer. I de fleste tilfeller kan du velge å avstå arven og eventuelt det avdøde måtte skylde.

For å forstå hvordan du “arver gjeld”, kan det først lønne seg å ta en nærmere titt på den norske arveloven.

Når en person dør har du som arving muligheten til å ta deg av skiftet på egenhånd. Enkelt forklart betyr det at du overtar jobben med å innfri avdødes gjeldsforpliktelser ved hjelp av boets eiendeler.

I noen tilfeller kan avdøde ha en gjeld som overstiger formuen. Da er det mulig å frasi seg arveretten etter eget ønske. Reglene kan fremstå som komplisert, men det er viktig å påpeke at du ikke arver forbrukslån uten selv å ha godtatt dette på forhånd.

Slik identifiserer du gjelden

Forbrukslån er et såkalt “lån uten sikkerhet”. Det betyr at banken ikke krever panterett i låntakers eiendom. Av den grunn vil det heller ikke fremgå i offentlige registre at avdøde skylder penger i form av et usikret lån. Lån med sikkerhet vil derimot dukke opp i panteboken og løsøreregisteret.

Begynn derfor med å søke gjennom diverse offentlige registre for å identifisere alle krav som er stilt med sikkerhet i avdødes eiendom. Forbrukslån og annen gjeld uten sikkerhet kan identifiseres ved hjelp av det som kalles et “proklama”. Det gjøres kun hvis du er usikker på omfanget.

Proklama utstedes i samarbeid med rettsvesenet. Det betyr at du rykker inn med annonser i diverse aviser hvor du ber du alle kreditorer om å melde seg.

Etter en gitt tidsperiode har passert vil alle uregistrerte krav bli regnet som ugyldige. Målet er at alle kreditorer skal ha muligheten til å melde sine krav innen rimelig tid.

Har avdøde gjeld som overstiger formuen bør man frasi seg arveretten

Du kan stilles ansvarlig på andre måter

Det finnes likevel andre måter du kan stilles ansvarlig gjennom arv av forbrukslån. En slik situasjon oppstår blant annet når du signerer et gjeldsbrev som kausjonist. Da får du automatisk ansvaret med å nedbetale gjelden dersom den andre personens betjeningsevne bortfaller (f.eks ved dødsfall).

Teknisk sett “arver” du riktignok ikke gjelden fra avdøde. Du har inngått en avtale med banken der du forplikter seg til å betale forbruksgjelden. Det gjelder kun hvis hovedlånetaker ikke lenger kan innfri sine forpliktelser. På så måte er du å regne som en ordinær låntaker og gjelden blir derfor ikke nedarvet i ordets rette forstand.

Skulle hovedlånetaker avgå med døden, vil du fortsatt kunne rette kravet mot dødsboet. Uheldigvis stiller du deg bakerst i køen etter kreditorene som har krav med pantesikkerhet.

Inngåelse av gjeld uten samtykke

Det er straffbart å signere gjeldsbrev i andre personers navn (inklusive ektefeller) uten samtykke. Likevel er det noe som skjer relativt ofte, og da særlig innad i nære familierelasjoner.

Har en ektefelle lånt penger i navnet til den andre uten samtykke vil gjelden kanselleres. Det er derfor ikke mulig å arve forbrukslån fra noen som ikke selv har gitt sitt samtykke på forhånd.

Loven er krystallklar på punktet om samtykke. Eneste unntaket er de som har oppnevnt verge, men dette er å regne som en ekstrem sjeldenhet.

Solidaransvar mellom ektefeller

Et annet viktig spørsmål er hvorvidt en ektefelle kan arve forbrukslån fra den andre ektefellen ved dødsfall. Svaret avhenger av eksisterende avtaler, og hvorvidt den gjenlevende ektefellen er medansvarlig for gjelden.

En avtale om solidaransvar kan inngås mellom ektefellene eller via kreditor. Mange norske ektefeller har en avtale om hvordan gjelden skal fordeles (såkalt internavtale). Avtalen dikterer hvem som skylder penger til diverse kreditorer.

Loven er klar på at gjeld som inngås av en ektefelle ikke automatisk overføres til den andre. Det må ligge til grunn en avtale mellom paret hvor begge samtykker. Noen ganger er det snakk om et eksternt samtykke via kreditor, slik som en kausjonistavtale.